Mappeoppgave 3, Rollefigur

Skrevet av Marte G. Hansson

Først vil jeg gjøre rede for hvordan jeg arbeidet meg frem for å skape min rollefigur. Deretter vil ta for meg noen metoder jeg brukte for å skape rollefiguren min. Så vil jeg presentere min rollefigur. Så vil jeg si noe om hvordan denne figuren ble brukt i møte med et barn. Tilslutt i oppgaven vil jeg si noe om hvilke refleksjoner jeg har gjort meg underveis under arbeidet med rollefiguren.
Det finnes mange forskjellige metoder og teknikker som kan brukes for å skape en rollefigur. Heggestad (1998) nevner noen teknikker som kan brukes, men hun understreker at metodene/teknikkene som nevnes i boka bare er et utvalg, og at det finnes et utall andre former. Metodene kan brukes i mange sammenhenger og er ikke bare forbeholdt dramaforløp. Nedenfor følger noen av metodene/teknikkene som jeg brukte for å skape min rollefigur.
Vi fikk en kort innføring i hvordan vi kunne begynne når vi skulle finne oss en rollefigur. Først hadde vi litt forskjellige øvelser og leker. Dette gjorde vi for å bli litt ”varme i kroppen” slik at vi skulle tørre å utfolde oss ovenfor hverandre. Den ene leken gikk ut på å finne rekvisitter vi eventuelt kunne bruke sammen med rollefiguren foran barn, gjerne noe som var kontrast i forhold til rollefiguren. Jeg hadde ingen klar formening om hva jeg skulle skulle bruke, men brukte et bildekk fremfor en kurv eller et tau. Et bildekk er en stor kontrast til et troll, som er min rollefigur. Det kunne jeg bruke til ulike ting som: en huleinngang, gryte, belte, skjerf, potte, sete osv. Jeg brukte ingen konkret nøkkelrekvisitt foran barna, men hadde flere karakteristiske trekk som ”hintet” til at jeg var et troll.
Etter det gikk vi litt rundt som rollefiguren, og fikk instruksjoner underveis hvordan vi skulle prøve å bevege oss, som rollefiguren. Vi forsøkte å ta små, store, lange, korte, tunge, lette, raske og trege skritt, hvordan ville min rollefigur bevege seg da?
Vi satt oss også sammen to og to og intervjuet hverandre. Jeg måtte jeg prøve å forme personligheten til rollefiguren, da jeg ble spurt om navn, alder, bosted, interesser, hemmeligheter osv. ”Vi kan si at vi går inn i en improvisasjon der rollen mer eller mindre skapes ut fra spørsmålene som kommer” (Heggestad, 1998)
Vi skulle også skrive en dagbok, hvor vi tok for oss en dag i rollefiguren liv, og lage enn liste over rollefigurens gjøremål i løpet av dagen. Alt dette skulle hjelpe oss med å finne ut hvem rollefiguren er. Ved å gjøre dette kan vi få ideer og hendelser om rollefiguren vår, som vi kan bruke i videre arbeid med og om rollefiguren (Heggestad, 1998).
Disse ulike metodene hjalp meg til å utvikle og forme rollefiguren min, selv om ikke alle øvelsene ble gjort som rollefigur. Alle metodene var med på å gjøre meg mer bevisst på hvordan jeg brukte stemmen, holdningen, og hvordan rollefiguren min skulle gå, stå, sitte osv. I tillegg var denne prosessen med på å danne historien til rollefiguren, det vil si en bakfabel.
Lindqvist sier at en rolle er;
”… ingen realistisk person, men en abstraksjon som inneholder ulike aspekter; dels rollens funksjon, det vil si målrettede handlinger, dels relasjoner til andre personer, og til slutt de karakteristiske egenskapene og væremåtene som hører sammen med rollen.” (Lindqvist, 1997)
Min rollefigur er et troll som er flere hundre år gammelt og bor i en grotte i fjellet. Han er ensom, egoistisk, sta og liker å ha eiendelene sine i fred.
I helgen var jeg barnevakt, så da benyttet jeg sjansen til å vise frem min rollefigur for en liten gutt på 3 år. Han satt i sofaen da jeg snek meg inn stuedøra. Jeg hadde tuppert håret litt, slik at det ble stort, så knep jeg det ene øye igjen, som var symbolet på hans dårlige syn, og nesa som var så tung og lang at jeg holdt på å falle fremover. Jeg brukte tunge skritt da jeg nærmet meg. Han trakk seg litt tilbake og spurte hva jeg drev på med. Jeg svarte ikke, men fortsatte.
Han fulgte nøye med, med store øyne. Etter at jeg hadde holdt på en stund spurte jeg om han kunne gjette hva jeg var, men han visste ikke. Da utbrøt jeg med en mørk stemme at jeg var et stort troll. Han løp mot meg å brølte: ”Og jeg er dinosaur!”. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, men jeg syns det var utrolig interessant å se en slik reaksjon. I begynnelsen merket jeg at han var skeptisk og redd, til rollefiguren, men da han forstod at det bare var en lek, merket jeg tydelig at han inkluderte seg.
Når jeg går inn i en rolle vil jeg være en lærer-i-rolle, da tar jeg på meg en annen rolle enn den jeg egentlig er. Heggestad, (1998), skriver at lærer-i-rolle er en egen dramametode. Hun nevner at denne metoden stiller store krav til den voksne, fordi man må forstå metoden for at den skal fungere godt.
Som lærer-i-rolle kan man gå inn i ulike situasjoner hvor man ser at enkelte barn for eksempel, faller utenfor eller ikke kommer inn i leken, og hjelpe dem inn i leken. Man må muligens være en del av leken en liten stund, før man trekker seg ut igjen, når man ser at barnet har kommet inn i leken. Man kan også gå inn i en lek, som man ser er i ferd med å utvikle seg negativt, og få leken på ”rett spor” igjen. Men som Heggestad (1998:86) skriver, så er det en videre målsetting med lærer-i-rolle sekvensene og disse målsettningene er at:
”En ønsker å gi rom for mer enn fysiske og fantasieggende utfordringer. En ønsker at barna skal finne ut noe gjennom spillet – at de skal tenke og handle i de forskjellige situasjonene de møter, og få ny innsikt på ulike plan. Barna skal utfordres både følelsesmessig og intelektuellt. ” (Heggestad, 1998).
Rammeplanen (2006) sier også noe om hvordan vi i barnehagen gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal blandt annet bidra til at barna skal utvikle fantasi, kreativ tenkning og skaper glede, de skal også utvikle sin evne til å lytte, iaktta og de skal også utvikle evnen til å kommunisere og bearbeide sine inntrykk. For å arbeide med overnevnte så må personalet
”... skape tilstrekkelig rom for både voksenledede og barnestyrte aktiviteter for å utøve og nye estetiske inntrykks- og uttrykksformer […] motivere barna til å uttrykke og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer” (KD, 2006).
Slik jeg ser det, vil jeg med bevisst bruk av rollefiguren og metoden lærer-i-rolle, dekke overnevnte punkter som rammeplanen (2006) sier at vi skal arbeide med i forholdt til hva barna skal utvikle, og hvordan personalet skal arbeide mot målet.
Det viktigste jeg har lært er at når jeg skal planlegge en aktivitet, hvor jeg har tenkt å bruke rollefiguren, så er det viktig at jeg har klart for meg hva som er målet med arbeidet. Det er viktig at jeg ser på hva aktiviteten skal inneholde, hvorfor jeg velger det jeg gjør og hvordan jeg skal gå fram for å nå målene som er satt. Hvordan i denne settingen blir jo at jeg velger å være lærer-i-rolle, men jeg må ha klart for meg innholdet og formålet med aktiviteten.


Litteraturliste:
- Heggestad, Kari Mjaaland (1998), 7 veier til drama, Fagbokforlaget
- Lindquist, Gunilla (1997), Lekens muligheter
- Kunnskapsdepartementet (2006), Rammeplan for barnehagen